botswannabe

 Fortsettelsen..

Morgenstund har torturprosjekt i munn.
Med fint lite søvn bak mæ, å karius og baktus på anabole steroida i kjæften, peiste æ på med en fin dose smertestillende. Det gjorde underverk, og æ fikk nyte utsikten av dyrelivet i Savuti for alt d va værd.

Videre fra Savuti kom vi til Kasane korr vi dro igang en ny runde camping. Her slo vi opp camp 10 meter unna elva. Mellom oss å elva va d en liten sti og et stort fareskilt med en aligator på. Telt-løsninga vi dro igang her så hakke bedre ut enn den katastrofen d blei i Savuti, men æ velgte fortsatt å prøve mæ på takløsninga igjen. Æ har jo fått med mæ nok croc-hunter t å forstå at krokodille og aligatora ikkje e så spensti på land. Med detta i tankan følte æ at d va et strategisk korrekt valg av mæ å plassere mæ på take.

Dagen va fortsatt langt fra ferdig. Vi tok dermed valge å utnytte oss av fasilitetan som omenget hadde å by på. Dette innebær blant anna et basseng. Korsn i faen dæm klare å få vannet i bassengan i AFRIKA så forbanna kaldt e et under. Eskimofaktor på høyt nivå!
Man præsse sæ jo fortsatt nedi å late alt man klare som om d e behageli. Mens vi lå å kava for live i isvannet kom d en haug med mårkatte-aktige væsen(mongoose) for å se ætter mat rundt bassenget(som va lokalisert ved restauranten). En av dæm stilte sæ opp på bakbeinan gav oss en stare-down. Vet ikkje heilt om han ville ha mat av oss eller om han bare lurte på koffør i faen vi oppholdt oss i d sjukt kalde vannet. Æ kasta en liten stein mellom oss, å lata som d va mat. Blikke gikk fort over til ett «e-du-fette-skada-blikk», å han returnerte til de andre. Etter endel leiting forlot gjengen med tomme hender og tapt sak.

Nån mongoosa fra dagen etter

Seinare på kveldn dro vi bort t restauranten å reiv i med en buffet. Her snakke vi ikkje grand sin frokostbuffet, som forresten ikkje e t å kimse med, men vi snakke storslåtte greier med kokka langs heile rækka. Man bare peikte på ka vi ville dæm sku fyre opp tell oss. Her fikk man blant anna prøvd sæ på Impala. Tidligare på dagen hadde æ sotte å sagt korr flott å majestetiske væsen dæm va. Nu satt æ å høvla innpå av slektningan dæmmes.
Maten va magisk, men d va et elsk-hat forhold. For gleden av hver tugga æ tok, kom en trippel dose av smærte fra tanna. Detta slo jo en liten kjæpp i hjulan for dessert deln, men fikk fortsatt brøtte i mæ en liten porsjon.

Før vi tok kveld, gikk æ å Therese ned for å se etter aligatora. Vi peiste lommelykta utover elva å trur du ikkje vi dro kjennsel på et par lysanesse objekta ute i vannet. D va øyan t en aligator som lå å duppa i elva. Mer spennanes enn d blei d ikkje. Æ la mæ på taket å så på stjernen å sovna t lyden av flodhæsta.

Næste dag satt vi kurs mot Livingstone i Zambia...

Fortsettelse følger...

Der lå æ, på alle fire på et falleferdig sykehus i Zambia, å leita etter bakdeln på en øredobb. Korsn endte æ opp her?

Det heile starta med en tur til Victoria falls. Vi dro dit gjennom et par parka. Første park hete Savuti.
Selve kjøringa e ikkje så mye å lægge ut om. Vi så en haug med dyr.
Når vi kom fram til "camp-site" starta kukinga med å finne plassen vårres. Det va nån andre campera der.  

For å forklare d her på best mulig måte, må æ ta ibruk kallenavnan A, B og C på camp plassan.

La oss si at vi har A, B og C bortover, korr B og C e opptatt. Vi kjøre først mot B, men den e opptatt.
Deretter kjøre vi t C og ser at den også e opptatt. Her ska d sies at B har full oversikt over all kjøringa.
Vi kjøre tilbake å finn en av de som jobbe der å spør korr vi ska være. Han sir vi ska være på C, men vi har enda ikkje oversikt over ka som e korr av de forskjellige plassan.
Vi kjøre dermed forbi B igjen og til A. Vi innser at det ikkje e C og kjøre til B. Det e også feil, så vi kjøre til C. Vi finn ut at d e rett, men ho som campe der står fast på at ho også skal være på C. Dermed kjøre vi tilbake til han fyrn som jobbe der å får godkjent at vi flytte til A. Så kjøre vi nok en gang forbi B og bort til A, korr vi slår opp camp.
På detta tidspunkte trur nok B at vi har navigasjonsferdighetan t en full baby.
Vi starte å sette opp camp, og innser at telte vi leide besto av to forskjellige størrelsa. Vi sku ha stort telt, men fikk stengern til et stort telt, og duken til et lite. Vi fiksa detta på beste mcgyver løsning og betta tau fra alt vi fant rundt oss og tell duken. 
Resultate kan sammenlignes med en julegave fra nån som virkelig ikkje like dæ, eller jul! 

 Med detta vraket av et telt i tankan, fikk æ en lys ide. Æ kunne ligge på taket t bilen.
Æ hengte dermed opp myggnettingen min fra ei grein og tok ibruk en sovepose.

 Må innrømme at æ følte mæ litt som en burritos når æ lå der, trødd neddi soveposen, å hørte hyena i området rundt. Men magisk va d. Idiotisk mye stjerne ute å vandre på natterstid i jungeln. Bare litt nedtur at himmeln sakte men sekkert ble overtatt av skya. Nåkka som deretter resulterte i en lætt sør-østlig bris. Rættare sagt; æ våkna opp til en bris av kaliber hurricane katrina. 

(I tillegg t detta kjentes d ut som hjern min hadde raveparty. D dunka så sjuuukt i haue. Detta e en konsekvens av at ei fylling hadde falt ut. Æ blir ikkje å nævne detta no stort mer, men dunkinga va dær stort sett kontinuerlig. Hadde hatt den i nesten ei uka, og den nådde klimaks på denna kveldn.)

Æ innså her at god nattesøvn va vanskelig å oppnå, mens æ kjæmpe førr live om å holde mæ på taket.
Dermed tok æ t vett, å klarta ned. Va fortsatt lite interessert i å knø mæ inn i "telte", korr man fikk heile 1 m2 å utfolde sæ på. Fant d heller for godt å sette mæ inn i bilen. 
Æ satt mæ inn der, og gikk til angrep på nattasøvn...Et slag æ tapte.
Isteden blei æ ligganes i bilsæte å bruke opp oksygen. Det tok dermed ikkje lang tid før bilen hadde oppnådd temperaturen til nederste nivå av helvette. I frykt førr å drukne i egen svette, åpna æ vinduet litt.
Dette gav innsektverden en ny lekeplass. Etter knapt ett minutt hadde æ ei konstant "buzzing" i øre. Æ va omringa av mygg, bille, og alt mulig slags faenskap. Æ prøvde å ignorere detta, å sovne, men blei da ligganes å tenke på for en jævli ubrukelig sykdom malaria e. Dermed va d ut igjen, opp på taket, å ned med myggnettingen.
Tok med mæ myggnettingen inn i bilen, å fant der ut at man må være under 40 centimeter førr å kunne henge myggnettingen over sæ, inne i en bil. Frustrert å trøtt, trødde æ driten over mæ som en motsatt sovepose. God natt!

Lure på ka de på B egentlig tenkte når de først så "telte" og en som sov på biltaket. For så å seinare se han fra taket sette i sjåførsæte med myggnettingen trødd over haue.
Om dæm ikkje trudde vi va høy på nåkka etter kjøringa vårres, så må dæm iallefall ha ymse tanka på det tidspunkte. Føltes litt som om vi va på "special" camp.

Fortsettelse følger...

Hæng litt bakom på blogg fronten, så må skrive på husken. Nåkka som e relativt vanskelig når man ikkje eie et snev hukommelse. Men ska gjøre mett bæste.

Kan starte fra den eventfulle moremi overnattinga vårres.
Moremi e en park som ikkje e en park. Dyran går fritt, å d e ikkje inngjerda på nån måte.
Vi starta ferden med å oppdage flatt dækk ved ingangen t parken. Etter rikelige mengda knøing, fikk vi reve av dække, som tydeligvis va gipsa fast. Med nytt dekk og nytt mot fortsatte vi reisen inn i parken. Vi så flere dyr som vi dro kjennskap på fra tidligere erfaringe med dyrelive. Æ nevne i fleng; ape, sjiraff, elefant, sebra, impala, osv.

Photolicious! Småheldig med motivet på den her.

Når det bynte å kveldes dukka d plutselig opp et par dyr på veien, av typen hyene. Spesielt øyeblikk, men lite veste vi at vi sku dra nærmare kjennskap t denna typen skapning seinare på kveldn.
Vi kom fram til "camp-site" og blei møtt med en fortreffelig beskjed. Det va en flokk på rundt 15 løve som herja i område rundt. Tre av dæm hadde akkurat vært der vi sku slå opp telt. Å siden d va parre-sesong, va de relativt aggressiv. To av løven va hannløve og de hadde vesst gått bananas på hverandre i kampen om kveldskos.
Vi lot ikkje detta stresse oss stort, å slo opp camp. Mens vi dreiv på kom d ei hyene bort førr å naske maten vårres. Her våkne den indre bushman i Dan, og en lite fornøyd "Dan the bushman" lægg i full sprint mot hyena å brøle. Alt æ vet e at hyene tygg gjønnom bein...enough said! Hyena lægg på sprang å vi fyre opp bålet.
Stemninga e i d hypotetiske taket. Hyena vandre rundt "camp site'en" vårres å vise sæ fortsatt i ny å ne. Etter litt høre æ en anna lyd fra bushen. Vi lyse med lommelykte ut, men ser ikkje nåkka. Æ e tæmmelig sikker på at d e ei løva, fram t mari lyse lommelykta midt i tryne på en sjiraff. Den sto type 15 meter unna oss. Detta va et lovanes tegn, iogmed at løve ikkje heng i samme crew som sjiraffan. Vi snakke hai-delfin prinsippe.

Æ va heldig nok t å få et eget telt, å æ bestemte mæ på et ganske tidlig tidspunkt å fylle d med snork.
Urutinert av mæ å sove på rygg, å provosere fram snorking, sir du kanskje?
Æ velge å se på d som et levanes fugleskremsel førr løve. Før kroppen min tok på sæ rollen som levanes instrument, lå æ i telte å så på hyenan som vandra utfor. Va en god opplevelse, men den blei straks litt spenstig når æ hørte flodhest i umiddelbar nærhet. Detta satt ikkje en stopper førr nattasøvn, æ slukna totalt etter nån minutt med flodhest. Neste dag fortalte Dan at flodhesten va 15-20 meter unna teltan vårres.
Ellers ikkje mye nevneverdig æ huske fra Moremi. Victoria falls turen dominere tankan mine litt, og den skal æ lægge ut om ila helga.

På en anna notis e halve æ bleik. Får ikkje farge på beinan, å fatte ikkje koffør. Overkroppen e ikkje så jævli mye bedre heller, iogmed at den blir rød. Vi snakke ikkje solbrent. Æ blir rød istedenfor brun. Æ e hvit på beinan å rød på overkroppen, så om æ tar en av barnehageungan på skuldran ser vi ut som en mobilisert tres-is. Satse på at æ får balansert ut detta før æ returnere tell moderlandet.

Hoy!
Påtur ut av mansion vårres en tilfeldig dag her, kom æ over en kamelon som hadde en tilsynelatanes ræva dag. Han hang oppned etter en fot i buska å så litt dø ut.

Etter en god porsjon fundering over tilstanden tell detta væsne dro æ konklusjon at han hadde begått selvmord.
Æ løfta han ned fra buska å la han på bakken. Da gav han ifra sæ et aldri så lite rykk.
Her trødde livredder instinktan mine på ban. Med avansert førstehjelpskurs ferskt i minne, tok æ t handling.
Æ åpna vannflaska mi å spruta litt vann på han.
I mett forsvar så va d fettvarmt, så at han hang å kokte i treet va jo en sterk mulighet.
Æ kjente på magen hannes, å han pusta veldig svakt. Akkurat i d æ sku fyre igang hjertekompresjona, kvikna den lille karn t. Han bevegde leddan litt mer, men klarte ikkje å bevæge sæ av flækken.
Æ flytta han over til et tre som sto i skyggen å helte litt vann over han igjen. Han va ikkje missfornøyd med d. Deretter tok æ vann i flaskekorka å helte rolig mot munn på han. Den lille peisen åpna kjeften å drakk!
D va AKKURAT som å amme, bare HEILT forskjellig.

Rett etter han drakk. Ser vanndråpen i munnviken.

Vi va jo som sagt påtur ut på nye eventyr, å æ måtte la karn ligge der etterhvert.
Æ lot korka ligge der med vann i, så han sku ha rikelig med supplering.
Han va definitivt i bedre form ved detta tidspunkte. Når vi kom tilbake va han borte.
Æ velge å tru at han opplevde 100% recovery.

Full recovery...Thumbs up!   (d her e en anna kamelon..)

Mæget god følelse. ...men d har sæ jo sånn at karma e en hæstkuk.
Et par daga etter denna hendelsen, så fant æ en gekko.
Gekkoan har til vanlig et tempo på lik linja med ka-faen-va-d-der? Denna gekkoen va av den litt mer rolige typen. Detta gav mæ en unik mulighet t å plukke den opp. For å gjøre så, måtte æ flytte litt på en murstein.
Æ hold murstein til sides, og løfte opp gekkoen. Når æ løfte han opp, rykke han plutselig til å æ miste han.
D e ikkje d einaste æ miste. Murstein glepp ut av hånda mi, å lande midt oppå han.
Æ løfte opp murstein, å der ligg han med tilsynelatende knust kropp å sprelle litt.
D e ikkje å dytte under ett kjøkkentæppe at æ va relativt missfornøyd med utfalle av den handlinga.
Redda en kamelon å drepte en gekko. Ligg vell på 0 da.

Forrige lørdag dro vi sammen med Dan(Botswanas svar på Davy Croccet) å så på elefanta, giraffa, sebra, osv.



D va good times! Midt under turen tok Dan oss med til en liten plass midt på en inntørka innsjø.
Her va d ei samling med trær av den gigantiske typen. Æ følte d va på sin plass å klatre opp i et av dæm.
Æ starte å klatre opp å blir tatt på sænga av to fugla av typen maximus fuglus.
Heldigvis har æ nærva av stål(svær feit løgn), å klarte å holde mæ oppe i treet, istedenfor å tryne ned.
Æ tok t vett å klatra ned igjen.
Omentrent 5minutt etter, hiv æ mæ ut på et nytt forsøk. Fuglan va ikkje å se, å æ satt igang.
Æ kom mæ opp å fant reire t fuglan. Dær lå d fugle-skjelett og daue fugla av normal fugle-størrelse.
Etter et par minutt der, innså æ at æ ikkje va motivert t å fortsette oppover i treet, og sto nu med problemstillinga; korsn i faen kommer æ mæ ned?

Æ kom mæ opp ved å lirke mæ mellom dela av treet, men tyngdekrafta gjorde d værre å gjenta bevegelsan i motsatt rekkefølge. Æ kom mæ utruli nok ned uten å tryne. Korsn æ klarte d, har æ ikkje peiling på (føltes værre ut enn d ser ut på bildet).
Nån meter lengre bort kommer æ t et tre med et svært hull midt på d. Æ følte plutselig ei trang t å sette i d hullet.
Æ fant nån hull i treet som gjorde d mulig å klatre opp, men de hullan så litt mistenkelig ut.
I frykt førr å stekke nævan inn i et slangebol, la æ eventen på is for øyeblikket.
Rett før vi drar videre fant æ ut at d va nu eller aldri.
For å forsikre mæ om at kysten va klar, spurte æ Dan om han trudde d va trygt å klatre opp der.
Han ser på treet å svare ganske enkelt; nei. Han forklare at d kan være Leopard, black mamba, pyton slange, eller lignanes der. De trives tydeligvis i slike hull når sola jobba på spreng.
Æ revurdere situasjon æ befinn mæ i, og finn ut at æ kanskje klare mæ uten bestigelsen av d treet.
D vise sæ at æ kanskje ikkje burde ha klatra i d første treet heller.

Følte d va på høytid å skrive et nytt blogginnlegg.
Kan starte med en hendelse som æ utruli nok glemte å skrive i forrige innlegg.
Æ hadde en malariamedisin-tripp her førr ei lita stund sida.
Nån av bivirkningen man kan oppleve av malariamedisin e mareritt og halusinasjon.
Æ fikk ei hærlig blanding av de nevnte. Før æ starte historien kan æ nævne at æ sov med myggnetting over senga, og at æ har ei svær vifta på rommet som levere et yderst så lite vindpust i ny å ne.

Æ e ikkje en fyr som e overbegeistra for edderkoppa å den slags diabolske skapninga, så når det sku velges mareritt va d ikkje vanskeli å plukke.
Æ drømte at æ va i ei edderkopp-hula med edderkopp-spinn overalt. Det va mørkt å fettvarmt. Pulsen min e allerede hær på et relativt høyt nivå. Plutselig dukke det opp en mammut av en edderkopp rætt forran tryne på mæ. Det e hær æ våkne å ser vifta.
Det e så jææævli langt ifra ei vifta i haue mett. Det e en gigantisk edderkopp. 
Rundt mæ e d fortsatt edderkoppspinn overalt(myggnettingen).
Æ tar sats i senga å svinge etter edderkoppen med alt æ eie av kræfta. 
Detta resultere i at æ flyr ut av senga, å riv ned myggnettingen. I fritt fall mot guvlvet piske snora som hold oppe myggnettingen mæ over ryggen, i det den ryk fra taket. Æ tryne krafti, tryne først, i flisen på gulvet.
Æ e nu rulla inn i edderkoppspinnet(myggnettingen), å sett ganske fint i det - i haue mett.
Æ flippe bananas å prøve å rive mæ ut av myggnettingen å sparke blant anna tell senga, som kutte mæ opp på baksida av kneet. 
Til slutt klare æ å rive mæ laus fra myggnettingen, å lægg på full sprint ut døra på rommet. Først når æ står i stua innser æ ka faen som egentlig skjedde.
Takta t hjerte mett kan på detta tidspunkte sammenlignes med en gressklipper stilt inn på "kanin".
Æ returnere tell åstedet å ser at ting ligg slengt overalt. Adrenalinet gjør at æ ikkje merke kuttet mett på foten.
Æ fæste opp myggnettingen å lægg mæ igjen. Neste mårra våkne æ med blod nedover foten å et rom som e rimelig omøblert.

Satse på å skrive litt i bloggen imorn også. Har ikkje vært så aktiv på denna fronten i d siste, så på tide å ta ansvar.
Æ e jo tross alt e høyprofilert blogger nu :p

En liten edderkopp type "ka faen?"  utfor huset vårres

Nu har vi vært i Maun i overkant av ei uka. Fabelakti plass! E nærmaste nabo med et safari firma, som igår fortalte at vi kunne bruke bassenge dæmmes om vi va motivert. Av andre lokale fasiliteta kan d nævnes at vi har et fængsel ned i gata. Korr langt ned i gata spør du? Hakke førr nært! Vi snakke et ubrukelig steinkast i motvind - ned i gata. Men dæm e iallefall innespærra. Værre e d me di pesseluran som går rundt i gata å gir dæ et æ-e-relativt-gira-på-å-rane-dæ-men-æ-har-ikkje-bestæmt-mæ-enda-blikk. D svøm ikkje over av dæm, men d e nok t at man kjenne på pungen iblant. Pengepungen, that is. I andre nyheta så e tydeligvis peri-peri'en dæmmes hær vanna ut med fuktighetskræm. Har alltid likt maten min litt på den sterke sida, men æ har ikkje bevægd mæ længre enn at æ har tukla litt med grensa til hot. Hær e d bare å kjøre på med sterkaste sort, å d drar likhet t idun ketchup.  Kan jo evt være fordi at kjærnevarmen i kroppen min ligg stabilt på 40 varmegrader her nede.

Hærja litt med sjiraffan..

Men fant d for godt å sette dæm på plass ætterpå..

En ting som kanskje e værd å nævne e at vi valgte å fyre på oss en cheetah her om dagen. Va å kjørte tur å så på giraffa, elefanta, å den slags, når vi tilfeldigvis kjørte i møte med en geopard på tilbaketuren. D va bynte mørknes da, å sjåførn fant ut at d va en god ide å følge etter den med bilen. Detta foregikk i nærmare 15minutt, å mesteparten av tida sto æ med overkroppen ut av takluka....vi snakke ei åpning som såvidt en nyfødt baby ville klart å præssa sæ gjønnom. Så dilemmae mett va jo at om den geoparden blei førbanna nok t å hoppe mot den idioten av en nordlending som stakk ut av bilen, måtte æ iallefall ha knukke et ribbein førr å kommet mæ ned i bilen fort nok. Detta blei heldigvis ikkje et emne, å æ har alle ribbeinan i godt behold. På det nærmaste va geoparden ca.1 meter unna. Greit spennanes d.

Geoparden

Historien fortsette..

Mens æ va i D'kar fikk æ sunget bæ, bæ, lille lam forran ei kirka full av afrikanera. nåkka æ alltid har drømt om å gjøre. Va ikkje langt unna stående applaus.

Ellers så tok æ mæ en tur til baren i D'kar en tilfeldig dag.
Baren befinn sæ midt uti ødemarka. 

Baren fra utsida


Baren fra innsida.. resten av lokale va bare et åpent rom.

Desverre va detta klokka 14:00 på en søndag. Rættare sagt; dårlig stilt på bar-fronten.
Detta resulterte i en lengre tur inn i bushen. 
Æ peiste på med mp3 spiller på volum halvt døv, å tok t fots.
Når æ sto midt inni bushen innså æ at musikknivået hæmma beredskapstillinga mi krafti.
I frykt førr at æ va omringa av slanga og evt. løve, tok æ ut en ørepropp å satt volumet ned på 2 desibel.
Hørte ikkje anna enn de vanlige "afrika-lydan", så turen gikk videre.
Etterhvert på denna "bear grylls-ferden" min kom æ over nån hule i sanda som en medium overvektig person kunne lirka sæ ned i. I og med at æ har sett min del anaconda filma tok æ t vett å vendte kurs tilbake mot veien. Når æ da i tillegg fant slangeskinn på bakken, vridde æ fint over t sprinting.
Æ kom mæ t veien å møtte dær på ett æsel som stirra på mæ på en mæget nedlatende måte.
På tur til bake mot hytta mi følte æ mæ relativt pinglat, etter å ha spurta ut av bushen.
Å det hjalp ikkje saken at et innsekt på størrelse med ei dua fløy en centimeter fra trommehinna mi. 
Æ klikka mentalt å svingte arman etter den.
Når æ stoppa å svinge, så æ rett i øyan på 3 botswanske dame å ungan dæmmes. 
De flirte. Æ e naturens steve urkel. Æ kjørte på med et flaut lite hehe.. sænka haue, å returnerte t hytta mi.

Heldigvis fikk æ tatt mæ en tur på den baren æ egentlig sku på, ved ei seinare annledning.
Æ dro sammen med bushman-willie. Vi dro jo selvfølgeli dit etter d va blitt mørkt å willie har lita tru på lommelykt.
Æ beit i den sure næpa å tok t mot. Det endte opp med en magisk tur. 
Pilsa vi drakk hete castle light å kosta heile 8,50kr.
Æ fikk væksla mange røverhistoria med willie på denna turen, å når vi tok turen hjemmover regna æ med kveldn va over. Æ kunne ikkje tatt mer feil.

Påtur tilbake til hytta hørte vi en haug med lyda, å nåkka som kunne minnes om jodling.
Willie fortelte mæ at detta va lyden av en healing dans. Perfekt!
Vi satt kurs mot rota tell dissa lydan. Riktig nok kom vi fram til et bål med 4 stykk i "afrika antrekk" som hoppa rundtomkring. Rundt dæm satt en gjeng i en sirkel i sanda.
Folk ula, klappa å va heilt med. God stemning! 
En av de som dansa stilte sæ plutselig på fire å bynte å sparke med bakbeinan i sanda.
D herske liten tvil over at han sku være en okse.
Koffør han sku være en okse, måtte gudan vette.., men d va greit.
Det va ei magisk avslutning på oppholde mett i D'kar.

På en sidenotat kan d sies at en av de som dansa rundt bålet va Koma(nevnt i D'kar innlegge).
En fyr som ikkje forstår et ord engelsk, men smile å nikke t alt. Åsså har han har en lacoste hatt stæmpla på haue hannes. Healing dansen va den einaste gangen æ så han uten den.
Han e tydeligvis en medisinmann å stilte i den litt mer urbane joggebuksa.

Fyrn e helten min!

 
Koma

 
Therese, mæ, Koma og Mari

Etter litt under ett døgn i sørligere strøk har æ kommet t konklusjon at Afrika operere med et litt anna klima enn oss nordmenn. Svertekjærtlan mine får rundjuling her. Nu æ heldigvis så priviligert at kofferten har kommet fram. Så æ lukte, bokstavlig talt, en dusj i nærmaste framtid.
Vi opphold oss for øyeblikket i hovedstaden i Botswana, som går under navne Gabarone. God stemning her.. litt mer action på japansk-elektronikkbutikk-fronten enn man sku tru. Drar litt lengre ut i bushen imorn. Nåkka som ikkje e å forakte. Vet derimot ikkje korr mye interweb d e å få opparbeida sæ dær. Blir dermed kanskje nån daga før æ får skreve no nytt på bloggen. Bør kanskje nevne at æ har levd ei løgn! Fra æ va liten har æ fått beskjed om å ikkje spise ting æ finn på bakken... Påtur t butikken idag fant æ en frukt på asfalten. Æ spiste den! ..æ leve fortsatt! Det va magic in my mouth! Fabelakti frukt. Den går under navne Marula og e hovedingrediensen i Amarula(likør). Lure på korsn andre opplevelsa æ har gått glipp av v å unnlate å ete ting fra bakken. Trur ikkje æ ska basere barnehagepedagogikken min på ete-ting-du-finn-på-bakken prinsippe, men damn..